Snø og hersketeknikker

Katta var våt og frossen da hun kom inn i morges. Hun var rask til varmovnen for å tørke pelsen.
Kjerringa konstaterte med et sukk at det lavet ned, ja riktig lavet ned med tunge, våte, hvite snøfiller.
Akkurat når hun var begynt å tro på en vår.
Men det som for noen er en uendelig kald, snørik og såpeglatt vinter med både bein- og armbrudd som resultat, er for andre gøy og moro i akebakker og skiløyper og på andre snørike tumleplasser.
Men når man kommer opp i min alder skal man vel være glad for at man har noen som bryr seg om en,  slik at man slipper å ligge død og kald i månedsvis i sin leilighet...til naboene endelig reagerer på at juleblomstene fortsatt står  utenfor stakkarens dør. Det er så uendelig trist å tenke på.
Damen ble visst, ifølge Dagbladets nettavis idag, fulgt hjem etter å ha ramlet om i en butikk en gang før jul. Ingen fulgte henne til lege eller tilkalte ambulanse, bare fulgte henne hjem. Der fikk hun lov til å dø i fred.
Og dette er ingen skrekkhistorie fra New York eller en annen eksotisk langtborteplass Neida, det var sakset fra Tønsbergs Blad, så det må jo ha skjedd i vårt nærområde.
Så likegyldige er vi blitt. Vi bryr oss ikke om hverandre, bare hvis man kan brukes til noe.
I politikken eter de kvinner. Skitne knep og hersketeknikker blir brukt mot kvinnene dersom de våger å mene noe annet enn Alfahannene. Det er skammelig.
En forsker på slikt uttalte seg om at kvinner ikke gidder å ofre masse tid og energi på saker som gir så lite tilbake. Som politikk. Kvinner vil se resultater. Vi er sånn satt sammen at vi liker å se resultatene av våre anstrengelser og engasjement.
Og den politiske organisajonen er for gammeldags og lagt opp av menn for menn.
Derfor blir det færre og færre kvinner i politikken, fordi vi trives best på arenaer der vi blir hørt og tatt hensyn til.
Dessverre gjelder dette  mange ganger i foreningslivet også, fordi  mange  kvinner har lært av menn og selv blitt eksperter på hersketeknikker. Trivselsfaktoren i slike foreninger er lav og folk går lei, for hva er vitsen med organisasjoner der man ikke får bruke sine kunnskaper og  erfaringer ?
Men det er nå ikke bare elendighet her i verden.
I heimen er det varmt og godt, det knitrer i ovnen, og Katta sover som en liten stein i stolen sin.
Og tross alt er dagen blitt 5 timer og 8 minutter lenger.......