Å være ung........

Katta er klar uansett når Kjeringa kreker seg ut av senga. Idag var det ganske tidlig, for gårdagen hadde vært kort av forskjellige grunner.
Men dagen ser ut til å bli bedre, kjennes bedre også.
Åpnet FB som vanlig for å sjekke hva jeg hadde gått glipp av igår kveld. Ikke mye.
Men vi hadde hatt en diskusjon gående om blonde babes med pipestemmer. Og grunnen til det.
Der hadde ei av mine skjønne små niesedøtre blandet seg inn og sagt sin hjertens mening, så jeg fikk bakoversveis. Essensen av det hele var at folk måtte få være som de var fordi de kanskje hadde behov for å bli sett i vrimmelen. Og at vi voksne ikke skulle blande seg inn og kritisere deres væremåte. av den grunn.
Var det noen som snakket om ungdommen nå til dags? Først ble jeg flau av meg selv og så ble jeg kjempestolt. Det er jenta si det.
Du lærte oss  mye der. Takk, skjønne Andrea. Jeg skal bli flinkere. Lover.
Så spolte  jeg tilbake til den gangen jeg selv var 14, Cliff Richard kom med ei plate som het A girl like you. Jeg hører lyden av trinnene våre opp til stamkafeen , Texas.
Jeg kjenner lukta av smørbrod med stekt karbonade med grønn ertetstuing og løk, og av den spesielle sjokoladekaka. Jeg kjenner kriblinga ii nesa  av colaen vi delte. Og jeg husker jukeboksen der A Gitl Like You surret og gikk.
En annen ting jeg husker veeeldig godt, er speilet i gangen. Det vi sto foran og tuperte vårt vannstoffhyperoxydblekete hår skyhøyt og la på rosa leppestift så det var så vidt vi klarte å åpne munnen. At ikke det speilet ble utslitt av alle jentene............ og guttene som skulle ha Elvissveis med masse Brylkrem i. Vi ville jo fjonge oss før vi gikk inn i det som for oss var begynnelsen på livet.
En slitt kafe med matlukt og en jukeboks og en sang som het A Girl Like You,
For 50 år siden....................