8. mars, på selveste kvinnedagen klarte jeg det som er nesten umulig uten
teknisk høyskole . Jeg koblet opp nytt modem til Internett. Jeg er så stolt at jeg svever en halvmeter over stolputene. Det har tatt meg omkring to timer pluss en telefon til hyggelig 05000mann.
Tenk det, dere som ikke tror at vi kvinner kan akkurat det vi må.
Grudde meg fælt, for jeg visste jo at det gamle modemet ville bli nedkoblet idag. Fikk til og med en hyggelig telefon om at det var gjort.
Så var det bare å sette igang med å pakke ut det nye modemet med kabler og splittere i alle regnbuens farger.
Jeg plundret og prøvde. Leste bruksanvisning og fulgte den til punkt og prikke.Men det er sannelig ikke lett i en halvdunkel gang med bare ett øye som virker sånn nogenlunde. Jeg prøvde og feilet, omatt og omatt.
Men jeg forbannet meg på at dette skulle jeg klare. Følte meg som verste montøren.
Leieboeren var ute i verden, og Katta var det liten hjelp i. Hun bare gikk iveien og rotet med de millioner av ledninger som følger med et sånt lite teknisk uhyre. Og det var streng beskjed om at alle de gamle ledningene måtte skiftes ut. Så det var bare å gå på kne i mørtna og etterpå inn på PCen for å se om noe skjedde.
Da alt på modemet lyste som det skulle, tenkte jeg Jezz, jezz, jezz. Men dengang ei.
Nå kom det også en melding på skjermen om å kontakte 05000.
Og snille mannen gikk inn på linja og gjorde sine magiske ting, og vips, nå er jeg på nettet.
Ha en fantastisk Kvinnedag alle flinke jenter.
Den er forresten 100 år akkurat i år.
Og husk: Yes we can !!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar