Katta kom inn som vanlig i morges. Glad og lykkelig, også som vanlig. Hun fløy i beina til kjerringa, for kjerringa hadde det travelt med å finne passende antrekk til å gå i kirka i.
Hun var spesielt bedt inn til dagens gudstjeneste, så hun følte at hun måtte se ordentlig ut.
Jeg valgte englekjolen. Ja, faktisk, den har engler på fronten og er vakker mørkebrun fløyel. Nå skal man vel være ydmyk når man skal på besøk i Guds eget hus. Men det skader nå ikke å se bra ut heller.
Kirka var full av folk idag. Det var prost Morten som holdt prekenen. Til ettertanke. Han snakket om folk som hadde avtaleboka si så full at de ikke hadde tid til å besøke eller stille opp for de som hadde behov for noen som brydde seg om. Ikke for å øse ut råd i øst og vest, men ofte for å være tilstede. Låne øre til sine medmennesker. Det traff meg, for det er ikke alltid jeg klarer å stille opp når jeg burde. Og så får man dårlig samvittighet på toppen av alt annet man har å tenke på. Og enda verre blir det den dagen noen er borte for alltid. Da er alt så sørgelig for sent.
Det var også vakker, flerstemt sang av to gassiske jenter som var på besøk her i menigheten. De minnet meg om min kjære bestemor som hadde en forening for likesinnede kvinner. De strikket strømper til gasserne, trodde vi ungene. Selvfølgelig var det til basarer til inntekt for menigheten på Madagaskar. Men som barn trodde jeg at det var iskaldt der nede, så de trengte gode ullstrømper og votter. Disse jentene så ikke ut som de hadde frosset en dag i sitt liv. De var moteriktig kledt og sang flerstemt på norsk også.
Nå tror jeg at jeg tar meg en stille meditasjon med Dagbladet i prinsessesenga. Og hviler meg godt ut før jeg skal i 6 årsdag i ettermiddag.. En innholdsrik søndag, med andre ord. Sånn burde alle mine dager være.
Så vidt jeg minnes sto det i min barndoms katekisme - Gi Herren det som er Herrens og Keiseren det som er hans.- Det ble tolket dithen at man skulle gi sin sjel til Gud, og sine jordiske skatter til de som krever det. Håper bursdagsgaven idag faller i smak, ihvertfall.
Vi skulle kanskje oftere finne den hårfine balansen mellom det å sørge for åndelig føde og materiell føde. Da blir i alle fall jeg lykkelig.
Og er jeg lykkelig, smitter det over på katta.
Om meg
- kjerringa,danielsenhol
- Horten, Vestfold, Norway
- Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar