Om meg

Bildet mitt
Horten, Vestfold, Norway
Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.

fredag 3. september 2010

Loppis

Kjerringa tror nok at katta begynner å kjenne lavere nattetemperaturer, hun er i alle fall kald på labbene når hun blir sluppet inn om morran og  kravler oppover barleggene ttil kjerringa.
Men idag skal kjerringa på det som hun med et litt forslitt uttrykk kaller "Høstens vakreste eventyr". Røde Kors sitt store loppemarked, som går over tre dager. Jihaa !!
Jeg husker i de hine hårde dager da det var en dyd av nødvendighet og gå på loppemarked for å fornye garderoben eller skaffe seg noe nytt til heimen. Vi fire søstrene med ungene våre på slep, og gjerne øvrige slekt også, strenet ned på den gamle brakka på bromsjordet. Der var det alt mellom himmel og Guds grønne jord. Klær. møbler, malerier, kjøpte to skutemalerier der for to kroner stykket. Idag kan de vel være verdt det tusendobbelte, sikkert. Ellers kjøpte jeg hollandske krukker for femti øre stykket. Har de fremdeles, like hele og fine etter over førti år siden.
Ungene i familien ble kledd opp med hele fine klær, selv om det ikke alltid var like populært, såvidt jeg husker. Idag tror jeg ikke noen av dem føler seg så tiltrukket av loppis som deres mødre fremdeles er. Jeg har møblert heimen i alle år med møbler fra disse utømmelige skattekamrene, malt dem, trukket dem om og lever veldig godt med dem. Jeg kaller det gjenbruk, og jeg synes det er viktig i dagens overforbrukssamfunn. Og det er dessuten et faktum at de laget mer solide møbler før enn de gjør idag. Og det er ingenting som ikke kan fikses med litt hvitmaling, mener nå jeg. Tror mange i familien og blandt mine venner og  bekjente smiler litt skjevt av min entusiasme og engasjement. Men jeg tror nok jeg uten blygsel skal  ta på meg æren for den stilen som idag kalles shabby chic. Hvitt, rosa, slitt og litt mørkt tre. Har elsket det i mange år før det prydet sidene i ethvert interiørmagasin med respekt for seg selv. Og hver krone man legger igjen etter seg på et loppemarked går til gode formål. Dette er det man kan kalle rettferdig handel. Jeg er kjempefornøyd over å finne noen skatter, idag er det et skrivebord eller aller helst et skatoll, søm står på min ønskeliste, og Røde Kors blir kjempefornøyde over å kunne hjelpe flere nødstilte. En vinn vinn situasjon. Så løp til et loppemarked nær dere og shop till you drop.
Men  katta får bare holde seg heime.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar