Søndagsmiddag

I morges kom katta hoppende inn, glad og fornøyd som vanlig. Og gleden ble enda større da hun fikk boksmat i skåla.Hun malte og spiste og falt sammen som en sekk i godstolen og sovnet momentant.
Kjerringa gjorde de vanlige tingene og satte deretter en godt marinert Landkylling på langstek.
Jeg ventet  en gjest til middag.
Min gode venninne fra Eritrea skulle komme på middag etter at hun hadde vært i kirka. Kyllingen spredte snart en fantastisk deilig lukt i huset.
Jeg gjorde klart grønnsakene som jeg skulle ostegratinere og begynte på sausen. Det måtte bli en eplesaus med fløte , basilikum, forskjellige sorter pepper og ellers kraft fra kyllingen, godt redusert, som det heter blant oss chefer !!!! Skryt, skryt. Mens jeg sto der og skrellet gulrøttene og kjente den deilige lukta av dem, var jeg plutselig omtrent 50+ år tilbake i tid. Jeg var i Lofoten, i gulrotåkeren til en av storbønderne på stedet. Jeg så uendelige rader med modne gulrøtter, og jeg kjente lukta og smaken og den knasende følelsen av gulrot og sand mellom tennene. For vi vasket dem ikke, vi tørket dem av på gresset og spiste. Det var nam nam. Vi plukket gulrøtter i store kasser og tjente 1,25 pr kasse. Det var store kasser, som det tok en evighet å fylle for en liten tiåring, men sånn tjente vi ungene lommepengene våre. Vi hadde egentlig ikke lov til å spise gulrøtter der i åkeren, men vi klarte ikke å la være. Og om kveldene gikk vi på gulrotslang. Tenk det. Gulrotslang. Ungene idag hadde vel flirt seg ihjel hvis de hadde hørt det. Men for oss var det spennende og gulrøttene var store og orange og smakte som en bit av himmelen.
Jeg gjorde meg ferdig med middagen, dekte på bordet med lys og blomster og laget en liten dessert med blåbær og fløte.
Alt ble såre godt.
Og min venninne sa at jeg måtte ha et godt hjerte, for jeg hjalp folk.  Hva hun nå mente med det. Norsken hennes er ikke alltid forståelig.
Og katta klarte sannelig å stjele en kyllingbit fra benken da jeg snudde ryggen til et øyeblikk