De nære ting

Katta har oppdaget at verden er tilbake i gammelt gjenge igjen. Hun sitter klar rundt åtte om morran når kjerringa kommer subbende og lukker opp verandadøra for henne.
Og jeg må si det er herlig å være oppe på beina igjen.  Verden virker ny når man kan puste skikkelig gjennom nesen igjen. Det enkle er som oftest det beste. 
Hørte en vakker liten låt av Trond Granlund til morran idag - De nære ting-. Den ble sendt av en venn på FB. Tenkte først at den er som The Soundtrack of my life. Det å eie lykken inni seg, uten å flakke rundt for å finne den.
Kanskje har jeg ikke, som trollet som hadde sju hundre  vintrer og like mange somrer i seg, men verden og reisene i meg. Jeg har reist så mye i min ungdom at jeg har ingen behov for å gjenta det. Jeg vet at verden ligger der, at makta og pengene rår. Selv her i vår lille Kardemommeby. Større, styggere hus, mere penger, mere makt. 
Og jeg vet at mennesker overalt har de samme ønsker og håp for seg og sine. Noen har altfor mye penger og altfor mye fritid, slik at livet blir kjedelig hvis ikke noe skjer hele tida, og denne uroen blir overført til neste generasjon. De er aldri helt fornøyde, for de kan ikke sette seg ned og bare være i øyeblikket. Alt blir så mye bedre hvis de blir tynnere, får enda mere penger, den båten, det huset. Mens andre  lever i et helvete av nød og elendighet, og har ikke rom for å tenke på annet enn hvor de skal skaffe mat og trygghet for seg selv og sine idag. I en rettferdig og ideell verden skulle vi delt av vår overflod, slik at alle kunne ha trygghet og være i de nære ting, og at ingen var nødt til å legge sine sultne, syke og utmagrede barn om kvelden og håpe og be til en  høyere makt om at de levde neste morgen.
Utrolig hvor mange tanker og minner den lille sangen vekker i meg.
Katta har forlengst dratt til  sitt eget drømmeland.