Konditoribesøk

Etter at kattas var vel i hus og foret med yndlingsboksematen, kjerringa var renvasket og dagen var ny og også grundig vasket  natta før, bestemte kjerringa og venninne som var på besøk, at de skulle ta seg en tur til "storbyen", 2 mil unna.
Herlig å komme seg ut i verden etter en trykkende forkjølelse og generell uvelfølelse. Ingen medisin er bedre enn shopping, virker alltid. LandRomAntikk var som vanlig full av fristelser. Noen var uimotståelige, når det attpåtil var -70% ! Og så gikk veien rakt til Åhlens. Der sto det en blomstrete liten pumpekanne til oppvaskmiddel og ropte til meg. sammen med en pakke servietter med roser på.
Videre opp rulletrappen til nye fristelser.
Nåja, jeg skal ikke gå i detaljer med resten av shoppingrunden, men etterpå var vi i hvertfall sultne og gikk på konditoriet ved torget, De har så utrolig gode, friske salater og en helt skjønn latte med masse skum.
Vi fant oss et bord inne i kafeen og plasserte poser, vesker og oss der. Salaten ble bragt til bordet. så servicen er på topp der.
MEN, og nå kommer et kjempestort men. Bordet ved siden av oss var okkupert av fire damer litt eldre enn oss, de koste seg også, mens skravla gikk. Jeg kunne ikke unngå å høre hva de pratet om. Og emnet gjorde at maten vokste i munnen på meg. Det var sykdommer og operasjoner og diverse inngrep i kroppene deres fra øverst til nederst. Den ene damen hadde en bandasje på den ene hånden som hun beskrev ned til minste detalj hvordan og hvorfor, med påfølgende grufulle lidelser og smerter.  Jeg ville bare bort, for jeg kjente at jeg ville besvime. Jeg har en egen evne til å sette meg inn i folks lidelser og vondter, med enkelte ganger fatale følger for meg. Jeg føler at blodet forlater hodet, og jeg må ha luft. Men så kom jeg til å tenke på en tekst av Arthur Arntzen, der han beskriver nordlendingene. Eks. Ingen har så store, blødende magesår som en nordlending. Ingen har mer blodige ulykker en nordlendingene. En replikk glemmer jeg aldri .- Hadd ikkje sælveste overlegen ligget i ryggen på meg den natta, så hadd eg vorr dau, dæ e eg heilt sekker på -....
Og uvelheten gikk over til en indre, boblende latter. Disse damene var ikke engang nordlendinger. Så det er nok en allmenn trang til å være sykere og ha større magesår enn alle andre, uansett.
Og katta klasket nesten labbene sammen i forbauselse over alt jeg kom hjem med.