Kosetid

Katta var iskald og våt på labbene da hun kom byksende inn og varmet seg på de bare kjerringbeina.
Høsten kan være både kald og utrivelig, men vi må gjennom den. Etter høsten venter jula. Det er faltisk bare 3 mndr. idag til lillejulaften. Og det er ingenting, absolutt ingenting vi kan gjøre med det.
I mellomtiden kan vi kose oss. Denne urnorske måten å komme seg gjennom  regn, storm og hauger med snø som tårner seg opp utenfor vinduer og dører. For ikke snakke om frost som gjør fortau og gangstier speilglatte og gir oss en slepende, subbende gange for å unngå å ramle på rumpa og brekke lårhalser og andre ekstremiteter
Og vi koser oss, fortrinnsvis inne, Vi fyrer i ovnen, vi tenner stearinlys i tonnevis, vi koker deilig sjokolade og eksotisk te, vi baker, vi strikker, vi pleier slekt og venner og foreningsliv. En helt annen tilværelse enn den lettsindige norske sommerværemåten med tynne klær og verandakos med høye glass langt uti de aller minste timene. Vi koser oss jo om sommeren også, men ikke sånn som vi koooooser oss høst og vinter.
Egentlig er det naturstridig at det skal bo folk så langt nord, i et så ekstremt klima. Men vi er etterkommere etter vikinger og andre hardhauser, og kunsten å kose oss tror jeg ligger i genene våre.
Så nå får vi sette igang og kose oss. Lete fram strikketøyet, bestille ved, finne fram raggsokkene og yndlingspleddet, kanskje varmeflaska til å legge i senga når vi skal legge oss, Kanskje ta en tur på et stort, svensk varehus nær oss og hamstre stearinlys og andre koseting.
Jeg har allerede vært hos garnpusheren og er igang med vinterens første genser i glade farger.
Katta koser segi stolen sin, uansett årstid.