Jeg lurer

Katta ligger i godstolen i sin dypeste søvn etter å ha slafset i seg en halv boks med yndlingskattematen sin. Kylling. Antar at den minner henne om alle de deilige små. uskyldige fuglene hun har fortært med hud og fjær.
Kjerringa har gått i tenkeboksen. Tenker og bekymrer seg. -Kanskje dumt å skaffe seg nok et hus å bekymre seg for ? Nå skal jeg  igang med restaurering av bad og gang her i huset, og det blir alltid mer enn man regner med. Og så er det  høst, og det går fort mot jul. Det blir neppe gjort noe nede i Dalsland før til våren- Altså nok en vinter for huset å bare stå der og forfalle, uten varme og omtanke.
Orker ikke å tenke på det.-
Og jeg  har virkelig kullsvart belte i bekymring.
-Nei, det er helt sikkert bedre at de andre norske interessentene får bale med det. De har sikkert mer penger å legge i det også. Og kan restaurere det tilbake til den tilstanden huset "fortjener" Jeg eier jo omtrent ikke nåla i veggen, og jeg tror ikke investorene står i kø for å hjelpe heller. Minner om eventyret om høna som fant et fett, stort hvetekorn. Stolt og glad går hun til sine venner og spør om hjelp til å male det for å få mel til pannekaker. Men ingen har tid eller lyst til å hjelpe den stakkars høna. Hun må gjøre alt selv, og lager verdens deiligste pannekake, som hun koser seg med.  Og alle blir sure  når hun sier at ingen ville hjelpe og støtte meg når jeg trengte det, så hvorfor skal jeg dele med dere nå ?
Men i mitt tilfelle hadde jeg sikkert delt med alle, uansett. Jeg er dummere enn en høne.....
Men katta elsker meg uansett, bare hun får mat og fred til å sove.