Familiehus

|Katta sover like godt i hammocken på verandaen som inne, har kjerringa oppdaget. Men hun kommer nå inn hver morgen for å få kattematen sin og kos. Masse kos.
Idag måtte kjerringa til en tidlig øyetime, så det ble ikke den helt store kosestunden, og da vil katta ut igjen. Hun  tenker kanskje at da kan det være det samme.
Masse artig å leke med ute, løv som blåser rundt. Trær å klatre i og kvesse klørne på, for ikke å snakke om stakkars høstsløve fugler som er blitt trege og lette å fange for ei velfødd, sprek katt, og som kan  kan pines ihjel. Med velbehag.
Hodet til kjerringa er også fullt av prosjekter. Snakk om multitasking. I løpet av høsten skal badet her i huset mitt renoveres og være ferdig til jul. Samtidig er tankene mine nede i Dalsland, i et hus som kanskje kan bli familiehus med tid og stunder.
Et slappe-av-ferie-og-av-og-til-alenetid-hus for alle oss i familien som trenger å komme litt bort fra den vanlige tralten, med eller uten unger. Og noen ganger skal det være stappfult av folk som koser seg ute og inne. Baker brød og eplekaker med epler fra verdens flotteste Carl Larsson-epletre i hagen. Røde og glinsende. Lage deilig supper og lapskaus og alskens mat som metter sultne store og små. Og  vi skal sitte rundt bordet i timesvis og ete og prate og diskutere og løse verdensproblemer og mimre om Jernbanegata og.......
Men for å få alt dette til å gå ihop, trengs arbeidsvillige hender og varme hjerter. For å realisere drømmer, må man ha meddrømmere med praktisk sans. Og det vet jeg at min store flotte familie er full av.
Fordi straks jeg så huset, tok jeg mine rosa briller på, og dermed fantes det ikke et problem i verden, bare utfordringer.
Jeg er allerede begynt å glede meg til frokost på verandaen i morgensola.
Og katta er ute på noe som bare hun selv har kontroll på.