Fysisk ubehag

Katta kom inn som et olja lyn. Hun tok sats så hammocken svingte etter henne. Hun sto på to ved benken og krafset etter matskåla mens kjerringa fyllte den opp med boksemat. Hun var skikkelig sulten idag. Hadde vel ikke vært noen fuglesteker iløpet av natta, eller mus eller hva hun nå kan finne på å glefse i seg, Fluer spiser hun som godis innimellom sitt ellers nokså bisarre kosthold.
Kjerringa blir kvalm bare hun  tenker på det.
Men det er også en annen grunn til å være kvalm idag.
Noen fremmede mennesker skal på visning på huset nede i Dalsland. Skrekk og gru. Kanskje de blir like forelsket i det. Kanskje de ser samme mulighetene. Kanskje de har mere penger å legge i det. Kanskje det blir solgt rett foran nesa mi.
Farvel epletre og vakre drømmer om langbord og timesvis meg prat og kos rundt det. Farvel drømmer om baking av brød og eplekaker og koking av deilige supper og lange turer langs kanalen. Adjø drømmer om syrinfarget kammers med blafrende blondegardiner og hvit seng å kose seg i med interiørmagasiner. Og, hulk hulk, ingen kos foran peisen. eller glede over speilblanke parkettgulv og store buketter med markblomster som sender sin duft gjennom alle rommene. Og det nydelige kjøkkenet med fiolblå skuffer og skapdører. Snufs, min sommerdrøm er knust i tusen biter.
Noen andre skal kanskje glede seg over det lille huset som jeg lovte å komme tilbake til.
Jeg føler et fysisk ubehag og en sorg over det.
Men på den andre siden er det jo ikke sikkert de ser noen muligheter med huset ? Kanskje de ikke orker tanken på å begynne på et sånt prosjekt ?
Man skal ikke ta sorgene på forskudd. Selv om det er bedre å være forberedt, noen ganger,
Katta gir som vanlig katta i mine bekymringer og snorker videre