Katta var sur idag. Andre dagen på rad at kjerringa ikke klarte å kreke seg opp av senga til vanlig tid og slippe henne inn. Og når hun endelig kom seg inn, så var det ingen boksemat. Og det til og med på en søndag. Katta vurderer nok sterkt å ta seg en tur igjen, for skal dette fortsette, så er det intet blivende sted for en katt. Tror jeg hun tenker.
Men hodet føles som om det er fyllt med bomull og nesa er tett, så jeg klarer nok ikke å sette meg inn i kattetankene idag.
Jeg får kose meg med Magasinets kryssord og bøtte nedpå med myntete med honning og pepper, så går det vel over. ÅÅÅÅ så synd det er på meg.
Igår hadde jeg besøk av eritreisk venninne med blomster og frukt. Jeg ble så glad. Hun var bekymret for meg, visste ikke hva godt hun kunne gjore, selv om hun selv nesten ikke kan gå fordi hun har en vond fot. Hun bor på andre sida av byen og hadde klart å halte seg hit for å ønske meg god bedring. Skammer meg, men nyter oppmerksomheten. Jeg vet hva den turen koster henne av smerte. Og leieboeren stakk innom og lurte på om det var noe jeg trengte, Jeg ba med skjelvende forkjølelsestemme om Søndagsdagbladet. Så alt i alt er jeg en utrolig heldig førkjølelsespasient.
Katta er sur fremdeles, det går nok ikke over før hun får boksemat.
Om meg
- kjerringa,danielsenhol
- Horten, Vestfold, Norway
- Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar