Idag morges slapp katta å jamre. Kjerringa var våken og ute av senga før en viss mann fikk skoene på seg. Dusja og spiste mine tilmålte to knekkebrød og bøtta nedpå med kaffe, Verden var deilig. Sola skinte, og bare en lett bris pusket øverst i trærne-En alldeles perfekt dag å dra til Sverige for å hente mitt etterlengtede skatoll.
Fergene strøk fjorden speilglatt der de for som strykejern frem og tilbake mellom Horten og Moss. Vi kom oss med 9 ferga. Hele den vakre sensommerdagen lå foran oss. Vi spiste lunsj på veien nedover, og plutselig var vi i Åmål.
Der sto mitt nydelige skatoll. En ansatt på Returen kjørte det ut til bilen etter at jeg hadde betalt 450 SEK for det. En slikk og ingentingpris for et så vakkert møbel, syntes jeg. Som sagt, det ble trillet ut til bilen. Bagasjelokket var åpnet, setene var lagt ned.........men skatollet gikk ikke inn. Det var for stort.
Vi prøvde og prøvde. Sjåføren og den ansatte var veldig skeptiske. Nehei, det går inte, sa den ansatte. Nei, det går ikke, sa sjåføren. Jeg ble så forbannet at jeg fikk mest lyst til å sparke begge en viss plass. Det skulle inn. Alt annet var utenkelig. Den ansatte forlot stedet. Jeg beordret sjåføren inn for å spørre etter en skruvmeisel (heter det i Sverige, men det er et skrujern). Den ansatte kom sigende tilbake. Dette begynte å bli moro. Jeg tok opp setene og sa at hvis vi skrudde av hele sargen med føtter, så ville det gå i baksetet. Nehei, det går inte, sa den ansatte, det samme sa sjåføren, men på norsk. Och så många skruvar, sa den ansatte. Sjåføren sto nå med begge hendene godt plantet i lommene og så skeptisk ut.
OK skal vi vedde, sa jeg. Så satte den ansatte igang å skru. Etter at alle skruene var borte, fjernet vi sargen, og skatollet gikk selvfølgelig inn i bilen.
Jihaa, sa jeg. Den ansatte lusket tilbake uten et ord, og sjåføren var like sur. Jeg var kjempeglad og fornøyd-
Nå står det foran meg. Jeg skal skru beina på i morra og sette det på plass, fine skatollet mitt.
Katta er forlengst ute for natta, og nå er det sengetid for en sliten kjerring også
Om meg
- kjerringa,danielsenhol
- Horten, Vestfold, Norway
- Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar